120 Days (2006)

Mulig at det kun er undertegnede som har oppdaget dette, men 120 Days sitt debutalbum kunne like gjerne vært gitt ut på sent 70-tall.

Her er det fullt trøkk fra første tone, og etter to gjennomlyttinger har vi ikke funnet noen dødpunkter underveis før siste spor fader ut og gir tilbake rommet i stillhet.

Helge Gaarder møter Kraftwerk.

Dersom Helge Gaarder og Kraftwerk av en eller annen grunn hadde funnet det fornuftig å slå seg sammen, kunne dette som nevnt vært gitt ut på 70-tallet. Nå skjedde jo ikke det da, men disse gutta fra Kristiansund har, enten helt tilfeldig eller på grunn av påvirkning fra disse to såpass ulike leire innen musikken, tatt opp arven fra på et virkelig eminent vis.

Forførende

Det første som virket forførende på meg ved dette albumet var faktisk de glidende overgangene fra spor til spor. Her får man ikke mye pustepause mellom låtene, men hvem behøver det da når det ene høydepunktet etter det andre kommer på løpende bånd? Selv om at det meste her er absolutt gjenkjennelig, så er det hevet over en hver tvil at det på samme tid er nyskapende, ikke minst innen norsk musikk.

Dette her var absolutt spennende saker, og det er ikke umulig at denne artikkelen blir oppdatert underveis med litt mer «kjøtt på benet» om hver enkelt låt etter at jeg har fått kjørt gjennom albumet noen flere ganger.