Er metal like god nå, som den var for tyve år siden?

Det var en tid med Black Sabbath, Mercyful Fate og Iron Maiden. Dette var da starten på metal-eraen. Når var høydepunktet for metal? Er virkelig metal like god som det den var for 20 år siden? Hva kan måle seg opp mot klassikerene og hvorfor kan ikke ny metal hamle opp med de gamle klassikerene? Her tar vi for oss aspektene ved ny og gammel metal!

Jaja, det var engang vi var små barn som lekte med lego’en våres på gulvet i stuen hjemme. Dette var tiden da Tony Iommi og King Diamond kom med den svarteste musikken folk noensinne hadde hørt. Det var mange som likte denne type musikk. Dette var musikk vi skulle høre mange år senere og (kanskje) like det veldig godt, og bli et metalhode selv.
For de som vokste opp på 80-tallet ble sterkt preget av hår-metal som Guns ‘n Roses, Twisted Sister og Motley Crue. De fleste har hørt om denne musikkstilen og enten elsker den, eller hater den/misliker den. Så har vi det kullet som begynte med metal rundt året ’90. Med Iron Maiden’s «No Prayer For The Dying» og «Fear of the Dark» trykket opp i nese og øre, ble det deres yndlingsmetal. – Klassisk metal. Men rundt 90′ tallet har vi også noe som blomstret som er navngitt thrash metal. Denne sjangeren er en mer ekstremt rettet metal-genre som faktisk er mer voldsom enn sine forgjengere. Så har vi de som vokste opp på slutten av 90’-tallet. Med melodisk death metal og melodisk black metal.
Ekstremmetallens regime, med andre ord. Disse eksemplene er hva de fleste som hører på metal, hører på. Vi har selvfølgelig unntak som hardbarket black/death metal osv. Så stiller vi oss spørsmålet. Kan det gamle stå imot den nye, freshe metallen?

De gamle klassikerene

Mange klassikere er spilt flerfoldige ganger på uendelige antall stereoanlegg iløpet av et år, og derfor kan vi spørre oss selv, hva med alt annet enn klassikerene? Hvor ble det av de? Hva med det nye? Det nye som ikke står til stil til kriteriene våres, vil det bli ‘borte’, som det vi la fra oss for tyve år siden? Ja. Det er bare klassikerene som blir nevnt. Derav klassikere som Metallica’s «Master of Puppets», Slayer’s «Reign in Blood», Black Sabbath’s «Paranoid» og Mecyful Fates «Don’t Break the Oath». Hvorfor? Fordi mange elsker nettopp disse albumene, og det vil de gjøre fremdeles, slik at de gode platene blir husket, og hørt på gjennom generasjoner. Flotte greier, ikkesant? Hva vil skje med det nye? Vil det nye og bra ha samme status om tyve år?

Hva mener metal-hodene selv?

  1. Glint: Ja, den er veldig mye bedre nå. Mye mer raffinert.
  2. TLZ: Problemet der blir at du aldri fikk høre om dritten som var for 20 år siden. Bare klassikerene består, og dermed virker det som den gang var bedre.
  3. Hylo:Både ja og nei. Skulle likt flere Slayer – Reign in Blood utgivelser.
  4. Kaiern: Hm. Jeg liker nyere metal bedre sånn egentlig

Ja, majoriteten mener at nyere metal er bedre enn gammel. Dermed basta.