Led Zeppelin (1971)

Led Zeppelins monumentale og navnløse album.

IV. Zoso. Runes. Sticks. Man With Sticks.. Kjært barn har mange navn heter det, men Led Zeppelins fjerde album har faktisk ikke noe navn i det hele tatt, kun fire symboler trykket på ryggen av coveret. Dette har ført til at det har fått mange kallenavn, men det er best kjent under navnene IV, Four Symbols eller ganske enkelt The Fourth Album, som også Robert Plant kaller det.

Albumet (heretter kalt IV) har vært myteomspunnet siden det først ble gitt ut i 1971, mye på grunn av dets navnløshet og de mystiske symbolene (som representerer hvert av bandmedlemmene), men også på grunn av rykter om okkulte og skjulte meldinger, noe som avfeies av bandet og som må kunne sies å være basert på nettopp rykter.

Etter det folkrock-inspirerte tredje albumet dro Led Zeppelin til Headly Grange, en hundre år gammel villa, for å skrive og spille inn låtene til IV. Det ble mikset i Island Records nyåpnede studio i Basing Street, London, samtidig som Jethro Tull mikset Aqualung der. Elementer fra alle de tre første albumene kan høres i låtmaterialet, fra ren hard-rock i «Black Dog» til folk-inspirerte låter som «Going to California» og «Four Sticks» (som har fått navnet fordi John Bonham spiller med fire trommestikker på låta). «The Battle of Evermore», et annet høydepunkt på albumet, er den eneste Led Zeppelin låta med gjestevokalist, her bidrar Sandy Denny fra Fairport Convention, et av Robert Plants favorittband på den tiden. Låtas mystiske atmosfære og tekst har gjort at mange mener den er inspirert av «Lord of the Rings», men gruppa har aldri bekreftet dette.

Det er dog trekløveret «Rock and Roll», «When the Levee Breaks» og «Stairway to Heaven» som er de mest kjente låtene på albumet. «Rock and Roll» er en tributt til 50-tallets rock, men med et betydelig tyngre lydbilde, og var i mange år bandets åpningslåt på konserter. Massive «When the Levee Breaks» regnes av mange som John Bonhams høydepunkt i karrieren, og trommeintroen er senere samplet av mange band.

Myteomspunnede Stairway to Heaven

«Stairway to Heaven» ble skrevet av Jimmy Page og Robert Plant en kveld de satt foran peisen i Headly Grange, Jimmy Page spilte introen på gitar og Robert Plant kom opp med hele teksten der og da, ifølge hele bandet et nærmest magisk øyeblikk. Låta er en av de mest spilte på radio noensinne, trass i at den aldri ble gitt ut som single. Bare i USA har låta fått tilsammen 50 år med spilletid på radioen. Atlantic Records ville på den tiden gi ut låta som en forkortet single, men det nektet gruppa å gjøre.

Teksten på «Stairway to Heaven» er mye omdiskutert, og det er også i denne låta noen hevder å ha funnet okkulte budskap hvis man spiller den baklengs, disse ryktene skyldes nok at Jimmy Page på 70-tallet innrømmet at han var fascinert av Aleister Crowley. Robert Plant har uttalt at det er opptil enhver å finne meningen med låta, og at det for ham er en sang om håp. Etter at John Bonham døde og Led Zeppelin ble oppløst i 1980 har både Robert Plant og Jimmy Page nektet konsekvent å spille låta i sin helhet, fordi det aldri vil bli det samme uten hele bandet.

IV har solgt over 30 millioner album, og ligger på ellevte plass over tidenes mest solgte. Det er i høyeste grad en kommersiell suksess, men ingen kan nekte for at det også er en kunstnerisk og kreativ suksess, og en udødelig klassiker.

 

Denne omtalen ble første gang publisert 20. august 2006. Her følger de opprinnelige kommentarene fra kommentarfeltet vårt slik det fremsto i 2006:

Kommentarer

20. august 2006, Highwaystar (undertegnede)
En bauta i rockehistorien
Led Zeppelins fjerde album står fjellstøtt i musikkhistorien, og dette var høydepunktet i deres karriere, for selv om jeg elsker alle albumene er det ingen av dem som topper dette. Albumet representerer overgangen mellom det tidlige, rå Led Zeppelin og den mer raffinerte gruppa som skrev kunststykker som «Kashmir» og «Achilles Last Stand» senere på 70-tallet, og plata er derfor rå, samtidig som den er kontrollert og melodiøs. Fra åpningsrockerne «Black Dog» og «Rock and Roll», via vakre «Battle of Evermore» og til avslutningen, den massive og herlige tunge «When the Levee Breaks» så blir vi tatt med på en oppvisning i klassisk rock. Albumet har intensitet, stemning, driv, fantastisk instrumentering og en av tidenes sangere i toppform. Til slutt, tør jeg si det? «Stairway to Heaven» er rockehistoriens beste låt!

20. august 2006, Lungemannen
Steinbra rock
Genistreker kommer relativt sjelden, men når de kommer, så kommer de godt. Einstein kom med sine relativitetsteorier, Led Zeppelin kom med sitt fjerde album. Album av slik kvalitet er sjelden vare, og IV satt en skyhøy standard innen rocken med dette albumet. Det er umulig for meg å peke ut noen høydepunkter ettersom alle låtene er fantastiske, men Stairway to Heaven er nok den låta som er høydepunktet i en større sammenheng. Alle har hørt denne låta, og jeg har enda til gode å møte noen som ikke liker den. IV er rockens Mount Everest, og får intet mindre enn full pott.

21. august 2006, Neitakk
Det er dette som er den beste skiva
Eller i hvert fall side om side med alle de andre skivene. Vel har Stairway blitt spilt såpass mye på radio at den klassifiserer som ihjelspilt, men den er ikke det. Den tåler å spilles om igjen og om igjen. «The Battle of Evermore» er min klare favoritt på albumet, men resten av sangene følger godt på.