Motstøy: Dag 1

I går gikk startskuddet for den presisjetunge Motstøy Festivalen. Dette er en festival som har fått ekstremt økt interesse blant publikum, og gårsdagens konserter var utsolgt. Hvordan var så denne festivallørdagen? Vi har tatt turen.

Først ut var det thrash-aktige bandet Dechiper. Dette er et band på demo-stadiet. Ikke uten videre særlig imponerende, de hadde litt liv på scenen men det ble i det hele ganske tamt. Noen gode riff inni mellom og gode ting kan spores. Er et band som kan bli noe hvis de utvikler seg, men denne kvelden ble det ikke noe særlig. Det virket som publikum ville sagt seg enig med undertegnende.

Gammeldags prog

Leprous var bandet som erstattet Wobbler. Wobbler er gammeldags prog og Leprous har mye av dette i seg, men har også i tilegg litt bråkemetall med på lasset. Leprous stilte opp i harry sminke en slags tvilsom wacky metalloutfit type skinnbukser(i rødt) og sminke. Det var et unntak: bassisten som stilte i herlig 70s stil. Musikkstilen varierte mellom en særegen småprogga ekstremmetall og morsom prog med skikkelig 70-talls preg. Vokalisten imponerte med både skrik, sang og falsett. Han traktet keyboardet temmelig godt også. Sangene var lange slik prog skal være, og variasjonen kunne man ikke klage på. Et sekund var det harde metallriff for alle penga, et annet sekund rare prog-melodier. Et spennende og friskt band man bør følge med på.

Selv har jeg alltid vært skeptisk til den nye bølgen av metalcore og synes våre amerikanske venner har levert ting med heller laber kvalitet. Benea Reacher kanskje beviset på at når ting blir gjort på skandinavisk vis så kan hva som helst vi meget bra, uansett utgangspunkt. Bandet har en ganske sær sammensetning som inkluderer blant annet 3(!) gitarister. Om dette er for å ha en forsatt tykk gitarlyd under gitarsoloer eller for å ha sære harmonier er jeg litt usikker på, antageligvis så er det begge deler. Dette bandet slet ut publikum en del, ikke bare fordi de hadde så mye energi, men også fordi rytmene man skulle headbange til var en smule rare. Dette bandet var en positiv og varm overraskelse.

Dårlig lyd for Torch

Det første inntrykket jeg fikk her var litt negativt, bandet fikk dessverre ganske dårlig lyd og det var vanskelig å få med seg lydbildet. Men utover konserten så bedret dette seg. Bandet spilte metalcore med en rocka touch. Bandet hadde mye energi, sjeldent har jeg sett et band hoppe rundt om kring så mye. En god konsert, men gjorde ikke det store inntrykket.

Red Harvest fyrte opp med sin industrielle death metal. Deres elektroniske stil ble tydelig understreket med grønn belysning som gav assosiasjoner til den digitale verden. Bandet har en vegg-av-lyd sound. Slike band har gjerne en stor risiko på konserter for at denne skal blir for voldsom. I deler av konserten så overdøvet dessverre det industrielle gitarene, men jeg skal ikke klage. Vokalisten slo til med noe av det mer brutale jeg har hørt innen dømetall-grunting. Bandet fikk publikum i fyr og flammer, her snakker vi windwill-headbanging i mye høyere fart enn det nakken strengt tatt har godt av. Alt i alt en meget god konsert.

Susperia har et godt rykte på seg som liveband, og de levde virkelig opp til forventningene. Her var det frenetisk energirik thrash metal! Susperia tok fullstendig av med en gang, og dro likegodt med seg publikum. Energi er stikkord som går igjen i denne konserten, ikke at man på noen måte kan klage på den musikalske utføringen til dette praktfulle bandet. Når bandet slo til med Chemistry så brak helvete virkelig løs. Dette er thrashmetall slik det skal være, aggressiv(men positiv) konsertstemning! Gjengen gav også noen godbiter i form av låter fra deres kommende album, publikum konsentrerte seg tydeligvis mer om lytting enn headbanging når disse låtene ble spilt men det ble ingen festbrems. Etter denne konserten kunne man se folk strømme til for å kjøpe platene, mange ble nok frelst denne kvelden. Store deler av MotStøy ble nok rimelig slitne etter denne energibomben.

Progen pisket opp stemingen

Jeg var fullstendig utslitt etter forrige konsert så under denne må jeg innrømme at jeg ikke var så aktiv. Dette var på ingen måte rettferdig mot bandet da de hadde mer enn nok å stille med. De som sier at prog er kjedelig musikk som man nikker til tar feil! Pagan’s Mind pisket opp stemningen med sin fantastiske energirike musikk. Alle bandmedlemmer imponerte stort på sine respektive instrumenter, og som det proggerne de var så fikk naturligvis serverte en solo fra deres eminente gitarist. Pagan’s Mind befestet sin posisjon som norges ledende prog metall band.