Skynyrd’s first and…last

Skynyrd’s First and…last er en samling med demolåter som ble spilt inn i tidsrommet 1971-1972 og utgitt etter at bandet under tragiske omstendigheter ble oppløst.

Både gitaristen og vokalisten i bandet omkom i en flyulykke den 20. oktober 1977. Dette var bare tre dager etter at de slapp albumet «Street Survivors», hvis cover måtte byttes ut fordi bandmedlemmene var avbildet med flammer over hodet.

First and…last, som da kom ut ett år etterpå, består av en rekke interessante låter. Men er det en perle som ble sluppet for sent, eller bare et resultat av en pengegrisk bransje som ville tyne fansen?

Svaret er umiddelbart nei. Dette var en aldri så liten kuriositet av en gave til både fans og potensielle fans med sanger som setter seg i minnet for alltid. Som studioalbum hadde denne skiva fungert godt selv om lydkvaliteten ikke er den beste å oppdrive fra den tiden.

Lynyrd Skynyrd er mest kjent for et knippe monsterhits, samt sin countryaktige rockestil, men her får vi servert musikk av en annen type. Det går i tungrock med innslag av ballader. Vakre låter som «White Dove» og «Was I Right Or Wrong» er så absolutt verdt å få med seg.

Lynyrd_Skynyrd_(1973)
Her er bandet avfotografert i 1973

Albumet har skarpe kanter og musikken er så direkte som den kan bli. Her er det ikke brukt tid i studio på å pynte sannheten, og det er slike ærlige album som blir husket i all ettertid. Særlig når det er snakk om et band som spiller så godt at en skive blir perfekt uansett.

Det er ganske utrolig at disse sangenene ikke ble offisielt utgitt før i 1978, for materialetmå være noe av det beste fra dette bandet. Spesielt med tanke på kraftsporet «Wino», som må være en av de, om ikke den, tøffeste låtene fra 70-tallets tungrock-era. Det er så absolutt på høyde med skiver fra andre store samtidsband som Led Zeppelin og Black Sabbath. At de i tillegg våget å blande inn tradisjonell kvinnelig koring, i kjent Lynyrd Skynyrd-stil, på de ellers så harde låtene, står det respekt av. Og det låter jaggu så bra også.

For dem som ikke har sjekket ut Lynyrd Skynyrd grundig nok kan dette albumet faktisk være stedet å starte. Det eneste trekket blir på lydkvaliteten, for den er langt i fra tilfredsstillende.