Vitalic – Voyager (2017)

Vitalic er ikke en rett fram kjent artist. Hans verker har stor betydning i de rette miljøene, og kvaliteten er gjennomgående høy. Musikken har på den andre siden ikke vært av det mest tilgjengelige slaget. Det har snudd nå, og Voyager inneholder noen spor som er umulige å ikke like.

Pascal Arbez, mannen bak scenenavnet Vitalic, er kjent for å være nøyaktig. Han bruker mange år på hver plate, og den nyeste er ikke et unntak. Det kan høres i form av svært komplekse arrangement, med kaskader av magiske melodier, overganger og spesialkonstruerte instrumenter som perler på en snor. På Voyager introduseres en mannlig vokal som gir en ny substans til materialet hans, men vi hører også mange velkjente lyder som er Vitalics merkevare. Samtidig som det voldsomme rave-nivået han er kjent for er senket og vi hører flere innslag av popaktige komposisjoner, føler vi på at Vitalic har gått i en avslappende retning mot å låte som Air og Daft Punk. Og dette er langt fra negativt, for resultatet er hans beste album til dags dato. Hvem skulle tro at Vitalic noen gang skulle overgå sitt enorme mesterverk Flashmob fra 2009? For det er det som har hendt her.

Voyager er også en hyllest til italodiscoen og new wave-musikken fra 80-tallet. Albumet gir lytteren den gode retrofølelsen. Det viser han ikke minst med det knusende bra sporet «Waiting for the Stars» som man bare må klø seg i hode over at ikke har oppnådd en førsteplass på hitlistene. To andre svært sterke låter er «Hans is Driving» og «Use it or loose it».

Vi kan ikke annet enn anbefale skiva til alle som elsker musikk, og er du fan av retromusikk basert på 80-tallet er Voyager et must uten sidestykke.