Wallenstein – Mother Universe (1972)

Tysk rock fra 70-åra lider ofte av dårlig kvalitet og amatørmessige produksjoner. Så er ikke tilfelle for Mother Universe fra 1972.

Her blir du overrumplet av heftig melotron, en vegg av gitarer tydelig inspirert av amerikansk garasjerock, og en absolutt godkjent vokalist. Man må vel gå så langt som å si at bedre eksportvare fra Tyskland anno 1972 knapt eksisterer. Ei heller vinen fra Rihneland, området Wallenstein kommer fra, kan måle seg med kvaliteten på denne musikken. Dette er barna fra etterkrigstiden på sitt beste.

Wallenstein kom til så sent som sommeren 1971 og holdt på til 1982. Det var en gruppe studenter ved kunstakademiet i Düsseldorf (har du hørt en lignende historie før?) som kom sammen og starte bandet Blitzkrieg. Den ene av dem, Jürgen Dollase, var en erfaren klassisk musiker. Han tok seg av piano og bass, mens den i dag kjente astronomen Wolfgang «Ginger» Steinicke spilte gitar. Men da han prioriterte studiene ble han før dette albumet kom ut erstattet av Bill Barone fra USA. Sammen med gitaristen Jerry Berker skapte de et meget imponerende lydbilde som krevde gode tekniske ferdigheter.

wallenstein-mother_universe_1972_bakside
Albumets bakside

Ettersom det allerede eksisterte et band i England med samme navn, endret de våren 1972 navn til Wallenstein. Så var scenen satt for Mother Universe, deres andre album og et prakteksemplar på hvor godt et produkt kan bli med den rette sammensetningen av folk. Faktisk så var hele 16 personer innom bandet frem til det tok slutt, så sånn sett kan det kanskje heller kalles et musikalsk prosjekt.

Om en svakhet skal trekkes frem, må det være at den perfekte produksjonen også slår tilbake. Det høres ikke så nostalgisk ut som mye annet fra samme epoke. Her er det ingen støy, variabel hastighet eller andre forstyrrelser. Innspillingen er nesten feilfri. Vi har videre en mistanke om at det er gjort noe under remastringen eller digitaliseringsprosessen som har glattet ut lyden og hevet styrken på de lyse frekvensene. Den originale LP-versjonen bør av den grunn alene foretrekkes.

Etter denne plata ble medlemmer i bandet byttet ut og stilen endret seg. Mother Universe fremstår derfor som en ganske unik utgivelse. En blanding av kraut-rock, tung og symfonisk, fremført av svært talentfulle musikere. La ikke denne utgivelsen gå deg forbi.